I produksjonsverdenen, presisjon er nøkkelen, spesielt innen casting.
Dimensjonsnøyaktighet kan gjøre eller ødelegge en komponents funksjonalitet, det er derfor toleransestandarder er så viktige.
Blant disse, VDG P690-standarden er anerkjent for å definere lineære dimensjonstoleranser i støpte deler.
I denne bloggen, vi vil dykke ned i detaljene til VDG P690, sine nøkkelaspekter, hvordan det er sammenlignet med andre toleransestandarder, og hvorfor det er en hjørnestein for kvalitetskontroll i støping.
1. Introduksjon til VDG P690
VDG P690 er en standard utviklet av Association of German Foundry Experts (Sammenslutning av tyske støperispesialister, VDG) som spesifiserer lineære dimensjonstoleranser for støpegods.
Ettersom støpeprosesser naturlig kan føre til variasjoner i deldimensjoner på grunn av materialoppførsel og produksjonsforhold, VDG P690 sikrer at disse avvikene holder seg innenfor akseptable grenser.
Denne standarden brukes for å opprettholde dimensjonskonsistens, forbedre delens pålitelighet, og minimer potensielle problemer under montering.
Produsenter på tvers av ulike bransjer stoler på VDG P690 for å garantere dimensjonsnøyaktigheten til støpte deler, sikre at de oppfyller både funksjons- og sikkerhetskrav.
Om applikasjonen involverer komplekse maskineri, bilkomponenter, eller storskala industrielt utstyr, VDG P690 gir klar og detaljert veiledning.
2. Hvorfor toleranser er viktige
Toleranser er kritiske i enhver produksjonsprosess fordi de definerer de tillatte grensene for avvik fra de tiltenkte dimensjonene til en del.
I støping, hvor deler ofte er utsatt for krymping, Termisk ekspansjon, og andre variabler, dimensjonstoleranser bidrar til å sikre at delene passer sammen og utfører sin tiltenkte funksjon.

Å opprettholde strenge toleranser sikrer det:
- Delene passer sammen riktig.
- Komponenter fungerer etter hensikten.
- Kvalitet og pålitelighet er konsistente på tvers av produksjonspartier.
- Skrot og etterarbeid minimeres, fører til kostnadsbesparelser.
- Kundetilfredsheten opprettholdes gjennom pålitelige og høykvalitetsprodukter.
3. Dimensjonstoleranser for VDG P690
VDG P690-standarden er strukturert rundt toleranseklasser som tilsvarer ulike nivåer av dimensjonell presisjon.
Å forstå de ulike aspektene ved denne standarden er avgjørende for både produsenter og designere.
3.1 Lineære toleranser
Dimensjonstoleransene oppnåelig på Investeringsstøping er avhengig av følgende faktorer:
> støpemateriale
> støpemål og form
3.1.1 Støpematerialer
I produksjon, toleranseområdet for spredning påvirkes av materialenes varierende egenskaper.
Av denne grunn, ulike toleranseserier gjelder for ulike grupper av støpematerialer:
- Materialgruppe d: legeringer basert på jern-nikkel, kobolt, og Cooper
Nøyaktighetsklasse: D1 til D3 - Materialgruppe A: legeringer basert på aluminium og magnesium
Nøyaktighetsklasse: A1 til A3 - Materialgruppe T: legeringer basert på titan
Nøyaktighetsklasse: T1 til T3
3.1.2 Gyldighet av nøyaktighetskarakterer
Tre nøyaktighetsgrader er oppgitt for hver av materialgruppene D, EN, og T.
- Nøyaktighetsklasse 1 gjelder for alle dimensjoner i fri størrelse.
- Nøyaktighetsklasse 2 gjelder at alle dimensjoner tolereres.
- Nøyaktighetsklasse 3 kan kun oppfylles for visse dimensjoner og må avtales med støpeprodusenten, ettersom ytterligere produksjonsprosesser og kostbare verktøyjusteringer er nødvendig.
Tabell 1a:
Lineære dimensjonale støpestoleranser (DCT i MM) for dimensjonale støpingstoleransekarakterer (DCTG) materialgruppe d
|
|
Nominell dimensjon spekter |
D1 |
D2 |
D3 |
|||
|
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
||
|
|
opp til 6 |
0,3 |
5 |
0,24 |
4 |
0,2 |
4 |
|
|
over 6 opp til 10 |
0,36 |
0,28 |
5 |
0,22 |
||
|
|
over 10 opp til 18 |
0,44 |
6 |
0,34 |
0,28 |
||
|
|
over 18 opp til 30 |
0,52 |
0,4 |
0,34 |
5 |
||
|
|
over 30 opp til 50 |
0,8 |
7 |
0,62 |
6 |
0,5 |
|
|
|
over 50 opp til 80 |
0,9 |
0,74 |
0,6 |
6 |
||
|
|
over 80 opp til 120 |
1,1 |
0,88 |
0,7 |
|||
|
|
over 120 opp til 180 |
1,6 |
8 |
1,3 |
7 |
1,0 |
|
|
|
over 180 opp til 250 |
2,4 |
9 |
1,9 |
8 |
1,5 |
8 |
|
|
over 250 opp til 315 |
2,6 |
2,2 |
1,6 |
7 |
||
|
|
over 315 opp til 400 |
3,6 |
10 |
2,8 |
9 |
|
|
|
|
over 400 opp til 500 |
4,0 |
3,2 |
||||
|
|
over 500 opp til 630 |
5,4 |
11 |
4,4 |
10 |
||
|
|
over 630 opp til 800 |
6,2 |
5,0 |
||||
|
|
over 800 opp til 1000 |
7,2 |
|
||||
|
|
over 1000 opp til 1250 |
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|||
Tabell 1b:
Lineære dimensjonale støpestoleranser (DCT i MM) for dimensjonale støpingstoleransekarakterer (DCTG) materialgruppe A
|
Nominell dimensjon spekter |
A1 |
A2 |
A3 |
|||
|
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
|
|
opp til 6 |
0,3 |
5 |
0,24 |
4 |
0,2 |
4 |
|
over 6 opp til 10 |
0,36 |
0,28 |
5 |
0,22 |
||
|
over 10 opp til 18 |
0,44 |
6 |
0,34 |
0,28 |
||
|
over 18 opp til 30 |
0,52 |
0,4 |
0,34 |
5 |
||
|
over 30 opp til 50 |
0,8 |
7 |
0,62 |
6 |
0,5 |
|
|
over 50 opp til 80 |
0,9 |
0,74 |
0,6 |
6 |
||
|
over 80 opp til 120 |
1,1 |
0,88 |
0,7 |
|||
|
over 120 opp til 180 |
1,6 |
8 |
1,3 |
7 |
1,0 |
|
|
over 180 opp til 250 |
1,9 |
1,5 |
8 |
1,2 |
7 |
|
|
over 250 opp til 315 |
2,6 |
9 |
2,2 |
1,6 |
||
|
over 315 opp til 400 |
2,8 |
2,4 |
9 |
1,7 |
8 |
|
|
over 400 opp til 500 |
3,2 |
2,6 |
8 |
1,9 |
||
|
over 500 opp til 630 |
4,4 |
10 |
3,4 |
9 |
|
|
|
over 630 opp til 800 |
5,0 |
4,0 |
||||
|
over 800 opp til 1000 |
5,6 |
4,6 |
10 |
|||
|
over 1000 opp til 1250 |
6,6 |
|
||||
Tabell 1c:
Lineære dimensjonale støpestoleranser (DCT i MM) for dimensjonale støpingstoleransekarakterer (DCTG) materialgruppe T
|
Nominell dimensjon spekter |
T1 |
T2 |
T3 |
|||
|
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
Dct |
DCTG |
|
|
opp til 6 |
0,5 |
6 |
0,4 |
6 |
0,4 |
6 |
|
over 6 opp til 10 |
0,6 |
7 |
0,4 |
0,4 |
||
|
over 10 opp til 18 |
0,7 |
0,5 |
0,44 |
|||
|
over 18 opp til 30 |
0,8 |
0,7 |
7 |
0,52 |
||
|
over 30 opp til 50 |
1,0 |
0,8 |
0,62 |
|||
|
over 50 opp til 80 |
1,5 |
8 |
1,2 |
8 |
0,9 |
7 |
|
over 80 opp til 120 |
1,7 |
1,4 |
1,1 |
|||
|
over 120 opp til 180 |
2,0 |
1,6 |
1,3 |
|||
|
over 180 opp til 250 |
2,4 |
9 |
1,9 |
1,5 |
8 |
|
|
over 250 opp til 315 |
3,2 |
2,6 |
9 |
|
||
|
over 315 opp til 400 |
3,6 |
10 |
2,8 |
|||
|
over 400 opp til 500 |
4,0 |
3,2 |
||||
|
over 500 opp til 630 |
5,4 |
11 |
4,4 |
10 |
||
|
over 630 opp til 800 |
6,2 |
5,0 |
||||
|
over 800 opp til 1000 |
7,2 |
|
||||
|
over 1000 opp til 1250 |
|
|||||
3.2 Vinkeltoleranser for materialgrupper D, EN, og T
|
Nominell dimensjon spekter 1) |
Nøyaktighet3) |
|||||
|
1 |
2 |
3 |
||||
|
Tillatt avvik av retning |
||||||
|
Kantete minutt |
mm per 100 mm |
Kantete minutt |
mm per 100 mm |
Kantete minutt |
mm per 100 mm |
|
|
opp til 30 mm |
30 2) |
0,87 |
30 2) |
0,87 |
20 2) |
0,58 |
|
over 30 opp til 100 mm |
30 2) |
0,87 |
20 2) |
0,58 |
15 2) |
0,44 |
|
over 100 opp til 200 mm |
30 2) |
0,87 |
15 2) |
0,44 |
10 2) |
0,29 |
|
over 200 mm |
30 2) |
0,58 |
15 2) |
0,44 |
10 2) |
0,29 |
Bord 2: Vinkeltoleranser
Toleranser som avviker fra tabell 2 skal avtales mellom leverandør og bruker og føres inn på tegning etter DIN ISO 1101.
3.3 krumningsradius
De oppgitte toleransene gjelder for materialgruppene D, EN, og T
|
Nominell dimensjon spekter |
Nøyaktighet1) |
||
|
1 |
2 |
3 |
|
|
Krumningsradius [mm] |
|||
|
opp til 5 mm |
± 0,30 |
± 0,20 |
± 0,15 |
|
over 5 opp til 10 mm |
± 0,45 |
± 0,35 |
± 0,25 |
|
over 10 opp til 120 mm |
± 0,70 |
± 0,50 |
± 0,40 |
|
over 120 mm |
lineær (jfr. bord 1) |
||
Bord 3: Krumningsradius for materialgrupper D, A og T
krumningsradier som avviker fra tabell 3 må avtales med investeringsstøpestøperiet.
3.4 Overflatekvalitet
For støpte overflater, Ra (CLA) skal brukes følgende tabell
|
Flate standarder |
Materiale gruppe D |
Materiale gruppe EN |
Materiale gruppe T |
|||
|
|
CLA [µ tomme] |
Ren [µm] |
CLA [µ tomme] |
Ren [µm] |
CLA [µ tomme] |
Ren [µm] |
|
N 7 |
63 |
1,6 |
|
|
|
|
|
N 8 |
125 |
3,2 |
125 |
3,2 |
|
|
|
N 9 |
250 |
6,3 |
250 |
6,3 |
250 |
6,3 |
Sone N7, N8, og spesiell overflatebehandling må avtales separat og føres inn på tegning etter DIN ISO 1302.
Med mindre annet er avtalt, N9 i kuleblåst tilstand er standard leveringstilstand.
4. Faktorer som påvirker dimensjonstoleranser
Flere faktorer påvirker dimensjonstoleransene til støpte deler, noe som gjør det viktig å forstå disse variablene når du bruker VDG P690-standarder:
- Materialegenskaper: Ulike materialer reagerer forskjellig under støpeprosessen.
For eksempel, aluminium og stål kan oppleve ulik grad av krymping eller vridning når de avkjøles, som kan påvirke de endelige dimensjonene. - Støpemetode: Valget av støpemetode – enten sandstøping, die casting, eller investeringsstøping – kan også påvirke de oppnåelige toleransene.
Die casting, for eksempel, tillater generelt strammere toleranser enn sandstøping på grunn av prosessens mer kontrollerte natur. - Del kompleksitet: Mer intrikate design eller deler med komplekse geometrier er mer utsatt for dimensjonsavvik.
Deler med tynne vegger, små funksjoner, eller intrikate former kan kreve mer presis kontroll over toleranser for å sikre nøyaktighet.
5. Hvordan VDG P690 forbedrer kvalitetskontrollen
VDG P690-standarden spiller en kritisk rolle i å forbedre kvalitetskontrollen i støpeoperasjoner. Klart definere toleransegrenser.
Hjelper produsenter å opprettholde konsistent produktkvalitet på tvers av batcher og produksjonskjøringer. Dette fører til flere viktige fordeler:
- Redusert avfall: Ved å sikre at deler oppfyller toleransekrav, produsenter minimerer antall avviste eller kasserte deler, redusere avfall og kostnader.
- Forbedret montering: Deler med riktig toleranse passer lettere sammen, redusere sannsynligheten for monteringsfeil og sikre at produktene fungerer etter hensikten.
- Forbedret kundetilfredshet: Konsistens i støpte dimensjoner fører til færre kundeklager og garantikrav, forbedre den generelle tilfredsheten og bygge langsiktig tillit hos kundene.
6. VDG P690 vs. Andre toleransestandarder
VDG P690 er en av flere toleransestandarder som brukes i støpeindustrien. Hvordan er det sammenlignet med andre standarder, som ISO 8062 eller ASTM A956?
- VDG P690: Denne standarden er spesielt kjent for sin detaljerte klassifisering av toleranser på tvers av ulike delstørrelser og toleranseklasser,
tilbyr mer granulær kontroll over presisjon enn noen andre standarder. - ISO 8062: ISO 8062 er en mer globalt anerkjent standard for støpetoleranser og dekker et bredt spekter av materialer og støpeprosesser.
Imidlertid, den blir ofte sett på som mindre spesifikk i visse tilfeller sammenlignet med VDG P690. - ASTM A956: Brukes først og fremst i USA, ASTM-standarder gir retningslinjer for spesifikke støpematerialer.
ASTM A956, for eksempel, fokuserer på hardheten til støpte deler i stedet for lineære dimensjonstoleranser, gjør den komplementær til standarder som VDG P690.
7. Konklusjon
VDG P690 står som et viktig verktøy for å sikre presisjonen og påliteligheten til støpte komponenter.
Dens omfattende klassifisering av toleranseklasser og fleksibilitet i forhold til ulike delstørrelser og kompleksiteter gjør den til en uunnværlig standard for produsenter.
Ved å følge VDG P690-standarden, produsenter kan oppnå bedre produktytelse, redusere avfall, og øke kundetilfredsheten.
Hvis du er involvert i å støpe eller bruke støpte deler i produktene dine, forstå og bruke VDG P690 er avgjørende for å opprettholde kvalitet og møte kravene til moderne produksjon.
Innholdsreferanse:www.bdguss.de



